Det hele begynte i 1927 under navnet Curlew
Grace ble bygget, av en kvalitet og sjel som kun hører fortiden til, i 1927 av White & Co LTD, Southampton i England som motor yacht Curlew for Colonel Herbert Molson.
Colonel Molson var en Canadisk forretningsmann og bryggerieier (Molson Brewery).
Colonel Molson og hans familie brukte yachten på The Great lakes med hjembasse i Montreal, Quebec.
Grace opererte under navnet Curlew frem til 1942.
Krigsskip under andre verdenskrig
Under andre verdenskrig, nærmere bestemt 24. oktober 1942, ble Grace ervervet av den amerikanske marine (US Navy) og brukt som sonarskole i La Jolla, California.
Hennes navn var USS Leader – Pyc-42 (Patrol Yacht Coastal).
Mens hun var i tjeneste for US Navy var det 25 mannskap ombord, og hun var utstyrt med to 20mm maskinkanoner, to synkemineskinner og to rakettbatterier.
Hennes tjeneste i denne kapasitet ble fullført 11. mai 1945.
I 1946 ble hun overført til War Shipping Administration.
Mexicos presidentyacht
Året er 1949. Kenneth E. Wilson kjøpte da skipet på en overskuddsauksjon fra War Shipping Administration og døpte henne om til Chito.
Herr Wilson var en båtselger i Long Beach, Los Angeles.
Det viser seg senere at han kjøpte skipet som en front for General Abelardo L. Rodriguez (tidligere President av Mexico). Årsaken var at det var restriksjoner for utenlandske personer å kjøpe overskuddsmateriell fra USA på tiden.
Hans sønn, Abelardo S. Rodriguez, ble til vanlig kalt Chito. Derfor ble yachten døpt om til Chito.
General Rodriguez hadde båten som presidentyacht og brukte den både privat og til representasjon.
1956 - 1979: Hyding
I 1956 ble hun kjøpt av Jack Hyde fra San Diego CA som gav henne navnet Hyding.
Jack brukte henne både privat og chartret henne ut.
Historien skal ha det til at hun ble chartret av teater- og filmprodusenten Mike Todd (mest kjent for å ha produsert den Oscar-vinnende filmen Around the World in 80 days fra 1956), som brukte yachten til å imponere skuespillerinnen Elizabeth Taylor og «stjele» henne fra James Bond-produsenten Kevin McClory.
På tidlig 60-tallet ble hun kjøpt av kunstneren, skuespilleren og produsenten Warren St. Thomas. Han fikk etter hvert noen problemer med skattemyndighetene og skipet ble dermed solgt eller overtatt av Mr. Assel Offe.
Hun ble så kjøpt av Jack Ford som drev med charterturer til blant annet Alaska og Hawaii.
Under hennes siste tur til Alaska fikk de store problemer og mistet fremdrift i begge hovedmotorene utenfor Cape Mendocino, California. De måtte taues av Coast Guard tilbake til sin hjemhavn Sausalito.
Etter dette ble skipet liggende stille i en periode og overtatt av John Mullen. Hans sønner og noen venner begynte da å reparere skipet.
I 1979 ble hun solgt til Paul Whitter.
1979 - 1993: Paullu
Paul and Louise Whittier overtok båten I 1972, de døpte henne om til Paullu.
Hun ble slept til Fulton Shipyard i Antioch CA.
Der fikk hun en stor overhaling: Cooper Bessemer diesel motorene ble byttet ut med to brukte Caterpillar-motorer fra omkring 1962. Hun fikk også byttet ut mye av interiøret og fikk installert nytt elektrisk anlegg.
Etter overhalingen ble hun brukt på kysten av British Columbia, med hovedbase på Goudge Island; Paul Whitters private øy.
Hun ble lite brukt etter 1985 på grunn av sykdom hos eierne, og i 1993 ble hun kjøpt av Henk Koster.
1993 - 1996: Endelig Grace
Henk Koster og Henriette Suzanne Wasmer kjøpte Paullu i 1993 og tidlig i 1994 ble hun døpt til Grace i en seremoni på Lake Washington SA.
Navnet Grace skal etter historien komme av den amerikanske skuespilleren Grace Kelly, som Henk og Suzanne var svært begeistrede av.
8. mars 1994 var hun klar for å seile til hennes nye hjemhavn: Rotterdam, Nederland.
En lang reise
Seilasen gikk ned langs California, Mexico, Guatemala, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica og gjennom Panamakanalen. Videre gjennom Karibien og til Fort Lauderdale. Deretter gikk turen til St. George’s i Bermuda før hun krysset Atlanteren over til Azorene. Hun kom utfor i et kraftig lavtrykk, men Henk Koster, utdannet flyver, holdt Grace i lavtrykkets senter (der det er stillest) helt til de måtte bunkre på Azorene. Etter bunkring var lavtrykkets vind på sitt verste; de måtte snu og søke ly før turen gikk videre til Nederland.
Henk og Suzanne var veldig glade i Norge, så ikke lenge etter at Grace hadde kommet til sin nye hjemhavn gikk turen opp til Norskekysten helt til Lofoten.
Vinteren 1994/95 lå Grace på verftet i Nederland og fikk gjort mye ombord før turen gikk opp langs Svenske- og Norskekysten igjen.
Veien til dagens eiere
Sommeren 1996 ønsket eierne å selge Grace i London, men fikk råd av Ragnar Thorseth på Håholmen om å dra til Oslo og oppsøke Petter Sundt, Morten Bergesen og «han som eide Eileen ll» (som han da ikke visste hva het).
Etter kun ett besøk ombord kjøpte Erling Storm (eier av Eileen ll) og Trygve Hegnar Grace for å drive charter.
Grace de siste årene
Vinteren 1996/97 ble det skiftet plater i skroget, mange nye tekniske systemer og mye sikkerhetsutstyr kom på plass for å kunne klassifisere båten som passasjerbåt - slik at båten ble i stand til å drive charter i Oslofjorden og rundt norskekysten.